Cuba leverer varene!

Vi har funnet ut at vi er landsbymennesker. Havanna ble fort for stort for oss, og vi flyktet vestover mot det lille tettstedet Vinales. Her flyttet vi inn hos en lokal cubansk familie på et såkalt "casa paraticulare". Det vil si at vi leier rom hjemme hos familien og har mulighet til å spise lokal cubansk mat. Etter å ha tilbragt tre dager i Vinales vil jeg komme med påstanden; " du har ikke vært på Cuba hvis du ikke har vært innom Vinales". Makan til idyllisk sted. Her er tida skrudd tilbake til gamledager. Jorder pløyes med okser og plog, folk fraktes i hest og kjerre, gamle chevroleter ruller oppover gatene, det lokale politi kommer ridende på gamle slitne hester og på hvert gatehjørne sitter de lokale og patter på en sigar. Faktisk heter det at verdens beste sigarer kommer fra dette distriktet.

Jeg og Åsmund bestemte oss for å låne scootere og utforske området. Den dagen seiler lett inn blant topp 5 høydepunkter på hele turen. Vi cruiser gjennom et fantastisk landskap kun avbrutt av de lokale som skal frem med hest og kjerre. Vi besøkte utkikkspunkter, et prehistorisk sted med tegninger på fjellet og en gammel indianergrotte som var så stor at vi måtte ta båt videre innover i fjellet når vi hadde gått et stykke.

Vi opplevde også området fra hesteryggen. Ved å henge oss på en lokal cowboy red vi inn i en del av området som var gjort om til nasjonalpark. Her var vi innom en lokal tobakksplantasje og en gammel grotte hvor det var mulig å bade.

Etter disse dagene er vi nå bare tre igjen i reisefølget. Ivar har dratt videre alene til Nicaragua, mens Anders er trygt hjemme i fedrelandet. Resten av oss bestemte at vi ville unne oss litt luksus for en gangs skyld, og vi booket fire netter på Memories beach resort firestjernes "all inklusive" i strandparadiset Varadero. Dette kostet oss 400kr natta, og vi var dermed spente på om vi skulle få valuta for pengene. Vi var også veldig avhengig av fint vær. Og jammen kan vi si at oppholdet var verdt hver krone. Strålende vær og brunfargen kom langsomt krypende. Egentlig var dette som å gå med konstant dårlig samvittighet i fire dager etter all fattigdommen vi har sett på reisen. Hotellet var et enormt område betstående av seks forskjellig restauranter, den største buffeten vi har sett noen gang med ulikt utvalg for frokost, lunsj og middag, to gigantiske svømmebasseng hvor begge bestod av barer i bassenget hvor du kunne ta så mye brus og drikke du bare ville, tennisbane, to snackbarer og en kaffebar åpent 24 timer i døgnet, underholdning hver kveld i teateret, sportsbar, egen strand med fri tilgang til båter og kajakker og selvfølgelig tilgang til mat og drikke hvis du ønsket det. Alt selvfølgelig til fri benyttelse for 400kr natta. 

Vi innser nå at reisen går mot slutten. Flyet vårt lander på Gardermoen førstkommende onsdag i kveldinga. Her forventer vi en enorm velkomstkomite med flagg og bannere. 

Snakkes!

Cuba - tilbake i tid

Cuba er spesielt! Det kan vi rett og slett slå fast etter bare noen få timer i hovedstaden Havanna. Alle klisjeer, myter og røverhistorier du hører om den cubanske stilen er sanne. Cuba er som å reise tilbake i tid - til 50-tallet. Tre stikkord for dette landet må være gamle veteranbiler, tobakk og latskap.

Vi bor på Hotel Plaza midt i gamlebyen. Her er det gåavstand til det meste som er å se av gammel cubansk stil i Old Havanna. I går hadde vi en guidet tur med turens suverent hittil kuleste guide. Fyren hadde aldri satt sin fot utenfor øya, men kunne likevel overraskende mye om Norge. Til og med noen fraser norsk. Etter å ha trasket litt rundt i gamlebyen, kom vi frem til et rom-museum. Havanna Club rom er verdenskjent, og vi fikk prøvesmake litt. Men for min del var det første og siste gangen min gane skal inneholde rom! Grusomme greier.

Neste stopp var en tobakksbule av en annen verden. Et av de mer kjente plassene i Havanna hvor selveste Michael Douglas hadde vært en tur innom. Stedet var preget av en tjukk tåke av tobakksrøyk, delt inn i tre seksjoner. En seksjon hvor det satt en kar og rullet tobakk fra bunnen av, et rom med utslag og en hule hvor gamlegutta satt med hvert sitt glass og rom og hver sin over middels store tobakk. 

Bursdagsbarnet Åsmund fikk også sett nærmere på en sigar på størrelse med et balltre. Vi fikk fortalt at denne bare var laget for "show-off", men etter å ha sett gamlegutta røyke på bakrommet er jeg søren ikke sikker.

Litt av målet med Cubaoppholdet var å se noen gamle biler slik man ser på bilder. Det målet ble nådd etter syv minutter! Det kryr av gamle chevroleter og amerikanere. Faktisk rynker vi nå mer på nesen om vi ser en bil som ser mindre enn tredve år gammel. Vi måtte også teste en av dem! Bildet under viser en helt vanlig taxi!

Internett er en historie for seg selv! Det finnes knapt. På vår guidede tur fant vi ut at vårt reisefølget tilsammen har større internetdekning tilsammen i våre hjem i Norge enn hele Cuba totalt. I skrivende stund sitter vi på nettet til Havanas mest luksuriøse hotell, hvor vi har betalt rundt 50kroner for en time. Men det er kun dekning hvis det ikke er overskyet, da er satelittdekninga for dårlig. Under sitter Arne og prøver å finne ut av systemet. 

Kona til guiden vår hadde en jobb litt utenom det vanlige. Hennes oppdrag var å laste ned filmer fra nettet og se gjennom de for å godkjenne dem. Deretter ble de piratkopierte filmene sendt på tv og kinoer rundt på øya. På den måten hadde han sett blant annet "ringenes herre" flere dager før den amerikanske premieren. Vi tenkte vi måtte teste cubansk kino, og tok turen til et bygg som var som skutt ut fra 50-årene. Etter en lang diskusjon på en blanding av spansk, engelsk og norsk, fant vi ut at den eneste filmen de viste var det danske filmen "jakten". Den viste seg å ha dansk tale og spanske undertekster og vi gikk etter 20min. 

Cuba leverer varene. Denne byen er noe av det mest spesielle jeg har opplevd noen gang, og den er en kontrast til egentlig overalt ellers i verden. I morgen drar vi vestover, før vi siste uka har booket all inklusive hotell i strandparadiset Varadero.

Buenos noches!

Lapoint Surfcamp

Vi har nå forflyttet oss over til Stillehavskysten igjen. De siste dagene har det vært full baluba og program 24/7, så nå skal det bli deilig å tilbringe syv dager på samme plass. Etter å ha kjørt i syv laange timer i tre ulike busser, en ferge med ekstremt høy musikk, dårlig aircondition og mange liter svette kom vi endelig frem til Playa Santa Teresa hvor surfecampen ligger. Etter å ha vært her to dager er vi virkelig i avslappingsmodus!

Dette er også et veldig eksotisk sted. Campen vår ligger tett opp til jungelen og det betyr litt av hvert av dyreliv. Vårt firemannsrom har et bad hvor dusjen er plassert ute i friluft med en liten betongskjerm rundt, men med fritt innsyn oppover. Når jeg satt og gjorde mitt fornødne for noen timer siden, skvatt jeg noe voldsomt til. Plutselig kom en hel apekattflokk i trærne som absolutt skulle campe i treet like ved badet. Doturen var dermed fort over. Under gårsdagens volleyballøkt hadde vi også en dyreopplevelse. Ballen ble spilt ut i jungelen og når vi skulle hente den kom en iguan/øgle på størrelse med en liten katt og sperret veien. Løsningen ble å lage et voldsomt leven med pinner og kaste steiner for å jage den vekk. Vi må bare venne oss til at vi ikke er de eneste levende skapningene omkring her. 

Her kommer en liten bildebonanza fra litt surfing. Bilder tatt av Ingrid som jobber for Kilroy.

En vanlig dag på surfecampen til Lapoint består av å våkne rundt kvart klokka åtte for å stå opp til ferdiglaget frokost. Deretter er det tid for å fylle vannflaska, smøre seg med solkrem og vokse surfebrettet. Etter å ha ruslet sammen ned til stranda venter et par timer surfeinstruksjon før vi får litt tid til å leke oss i vannet på egenhånd. Da er man gjerne utslitte og klare for lunsj. Den står ferdig rundt halv ett, og resten av formiddagen brukes til å slappe av ved bassenget på campen. Når det nærmer seg solnedgang rusler vi ned for å ta et par timer til med surfing. Det er med andre ord chill stemning!

Zipline og Tarzanjump

100% aventura er selskapet som kan friste med Tarzanjump på 46m, ziplines på kryss og tvers gjennom jungelen og to timer med fantastisk mye moro. Opplevelsen bestod av vanlig ziplines hvor du er festet i en klatresele rundt livet, supermann hvor du henger i en line festet bak ryggen, rappellering ned en plattform fra et tre og tarzanjump hvor du hiver deg ut i løse luften med en strikk festet rundt livet.

Etter å ha beveget oss fra plattform til plattform gjennom jungelen flere titalls meter over bakken, kom vi frem til en heidundranes avslutning. Latin-amerikas lengste zipline på 1590m!! 1590m er langt dersom du henger festet til en wire over regnskogen du ikke ser bunnen på. Det var virkelig en følelse av å fly!

Etter at pulsen hadde roet seg ned til 150 idet vi trygt sto med føttene på plattformen på andre siden, ble vi spurt om vi ville gjennomføre tarzanhoppet eller ikke. Foran oss strakte en slags hengebru seg ut av jungelen. Den bestod av to liner som var strukket over til andre siden av dalen med en liten plattform midtveis. Der stoppet også brua.

Jeg tenkte som så; hvorfor ikke ta en tur ut for å se hvor høyt det er og ta avgjørelsen der ute. Etter å ha tatt to skritt ut på brua slo det meg at dette var relativt luftige saker. Adrenalinet sprutet og pulsen steg idet jeg nærmet meg plattformen. " Hello guys, I just want to take a look before I decide what to do". Så skjedde alt veldig fort. Tydeligvis hadde de to gutta på plattformen bestemt seg for at; han karen der skal ikke feige ut. Tre sekunder senere hadde jeg på en eller måte blitt festet til strikken, fått alle instruksjoner og sto presset mot porten som snart skulle åpne seg. Plutselig var jeg i fritt fall noe som føles som en evighet. Uten å overdrive må dette være noe av det største kicket og suget i magen jeg har hatt noen gang. Absolutt vært det, og fantastisk moro. Og for dere som sitter der hjemme og tenker på sikkerheten. Den sto virkelig i høgspenn. Et stort apparat var med oss hele veien og dobbelsjekket alle knuter og fester!

Nok en kjempedag. Costa Rica leverer! Pura vida!!!