Lago Titicaca

Vi befinner oss nå i Puno i Peru ved Titicaca-sjøen ca 3800moh. Utenfor vinduet på hostellet kan vi se bort på flere hundre gruvearbeidere som holder på å streike for et eller annet. Det siste døgnet har vært mer innholdsrikt enn en gjennomsnittlig studenttilværelse.

Tidlig på morgenen ble vi hentet av sykkeldrosjer på hostellet. På bildet under har Åsmund parret seg opp med en tysker på vei ned mot havna hvor båten skulle ta oss videre ut på Titicaca-sjøen.

Vi er en nå startet på treukers-opplegget med Kilroy, kalt Andean Discovery. Det vil si at vi er en del av en gruppe på 17 eventyrlystne spirer fra overalt i verden, hvor alt av transport og gjøremål er ordnet, og vi følger reiselederen vår Cyntia slavisk. Etter ca. tre timers båttur hvor undertegnede hadde litt problemer med å knipe igjen bak etter gårsdagens ørretmiddag, nådde vi frem til øya Taquile. Øya bygd opp av inkaterrasser og med ca. 2000 innbyggere leverte varene, og vi spiste en god lunsj på en lokal restaurant og fikk nye venner:

Turen gikk så videre til øya Amantani. Her ble gruppa delt opp og fordelt på såkalte "homestay". Dette gikk ut på at vi skulle bo hos en peruiansk familie, spise hos dem og overnatte. Denne opplevelsen var egentlig av det absurde slaget. Hvor jeg og Arne kan fylle cv-en vår med gode språkkunnskaper i engelsk og norsk, kunne vår peruianske verttinne bare spansk og det lokale språket quechua. Man trenger ikke ha doktorgrad for å skjønne at det kan by på visse kommunikasjonsvansker. Løsningen ble vel egentlig å ikke si noe, heller nikke å smile og benytte oss av meget haltende spanskkunnskaper fra ordboka vi alltid bærer med oss. Når sant skal sies trenger man ikke alltid snakke for at vertskapet skal bli fornøyd, og vi ble vartet opp som unger i en godtebutikk. Etter middag var vi ekstremt mette og ville egentlig ha oss en middagslur. Men neida, med magen fylt opp til randen og iført lånte lokale kostymer var det full fart med peruiansk dans.

Men denne øya hadde mer å by på også. Vi ble utfordret til å spille mot lokale helter i både volleyball og fotball. Etter å ha gått på en liten høydesmell under fotballkampen i La Paz burde vi egentlig lært å ta det rolig, men konkurranseinnstinktet slo inn og vi gav 110%.

Dagen etter besøkte vi høyeste punkt på øya, med en fantastisk utsikt over Titicaca-sjøen.

 På ettermiddagen satte vi kursen mot noen flytende øyer bygd av siv og torv hvor det bor folk året rundt. Et av de mest fasinerede steder jeg har sett noen gang. Her fikk vi vite litt om hvordan man lager og vedlikeholder en slik øy, og hvordan familiene bor og livnærer seg. I tillegg fikk vi prøve sivbåt.

I morgen går turen videre til Cuzco!

Buenos noches!