Sandboarding, dunebuggies og Nazca-linjene

Vi er nå vel fremme i Lima etter tre flotte uker på tur med G-adventures rundt i Peru. Mesteparten av reisefølget skulle nå hjem til resten av verden, mens vi fortsetter turen videre. Den delen av Lima vi bor i viser seg å være en sterk kontrast til resten av Peru, og vi føler nesten vi er i en vestlig metropol igjen. De siste to dagene har egentlig inneholdt mange aktiviteter, og vi skal bruke tida i hovedstaden til å slappe litt av før turen går videre mot Panama.

Nazcalinjene er det skrevet, forsket og tenkt mye rundt. Store linjer som viser figurer, laget for over tusen år siden på en stor ørkenslette utenfor byen Nazca. Siden figurene er såpass voldsomme i utstrekning er det best å se de fra lufta, men når de skulle ha 100$ for en drøy halvtimes flytur var det ganske uaktuelt. Det endte med at vi betalte ca 5kr for å se noen av linjene fra et noe shabby utkikkstårn midt ute i "the middle of nowhere".

Ferden gikk så videre mot en ørkenoase like utenfor byen Ica. Her fikk vi et skikkelig høydepunkt. Vi fikk nemlig testet sandboarding og dunebuggies. Hvis det ikke umiddelbart ringer noen bjeller for det siste ordet der, så er det noe så enkelt som spesialbygde biler med sjåfør som kjører rundt og herjer opp og ned sanddynene. Det var rett og slett utrolig moro og et aldri så lite adrenalinkick. Tre steder i ørkenen stoppet vi for å prøve sandboarding. Et sted stående, og to steder liggende med hodet først. Må oppleves! Bildet under viser Anders som uten og nøle kastet seg ut som førstemann.

For å aktivisere dunebuggy-sjåføren som kjører rundt og leker seg hver eneste dag uten for mye fysisk aktivitet, passet jeg på å miste capsen min halvveis ned den siste og lengste sanddyna. Det endte med at han pent måtte ta den lange turen opp for å hente den. Fikk egentlig litt vondt av å se han komme dyvåt av svette ned igjen, men han tok det med et smil.

Dagen etter var vi kommet frem til byen Paracas, og vi sto tidlig opp for å ta båt ut til noen øyer som visstnok skulle være Perus svar på Galapagosøyene. Med overskyet og litt halvdisig vær hadde, vertfall jeg, ikke større forhåpninger enn å se et par fugler i kikkert. Der kom jeg til å ta grundig feil. Øyene viste seg å være min livs fugle-og dyreopplevelse til nå, og det kommer nok aldri til å bli det samme å se de fire stakkarslige sjøløvene i dyreparken i Kristiansand. Det krydde av sjøløver, pelikaner, pingviner og fugler av alle mulige slag. Vi forstod raskt at dette egentlig bare måtte oppleves, for det var umulig å ta bilder som viste hvor mange millioner fugler det egentlig var. Turen varte cirka to timer og anbefales veldig!